I retning av selvkontroll i naturvitenskap
Sarah Chaffee; 17. februar 2018
Oversatt herfra.
Bilde 1. Kriterie for eksperimentell vitenskap
En artikkel på Phys.org -her; gjenkjenner et problem i vitenskapen som vi vet litt om. Det dukker ofte opp i evolusjons kontroversen: mangel på selvkontroll. I sin artikkel beskriver "On unconscious bias in science," beskriver Jaboury Ghazoul fra det sveitsiske føderale institutt for teknologi i Zürich" problemer i sitt eget område, miljøvitenskap.
Han noterer seg vitenskapens tendens til å observere "skvise inn" observasjoner for å passe til teorien. "Dette sier han, er en svakhet i systemet og ikke på grunn av falsk oppførsel. Deretter skriver han:
--Intet av dette er viktig i mitt felt av planteøkologi, utover det å tyne de berørte forskernes stolthet. Det er mer alvorlig når avledede konklusjoner har anvendt relevans, ved å påvirke ressursforvaltningen eller miljøpolitikken. I anvendte forskningsfelt er det mer press for å levere bevis, og mer å bli oppnådd ved å gjøre det - noe som kan øke sannsynligheten for ubevisst partiskhet. Dette kan forklare kontrasterende konklusjoner om for eksempel giftighet av plantevernmidler på bier fra studier finansiert av bedrifter eller miljøorganisasjoner.
Bilde 2. Hvilken agenda?
Dette bringer oss til verdi-belagt vitenskap, som bevaring. Bevaringsforskere har en agenda. Vitenskapen vår gir en bevisbase for bevaringshandlinger, sett innenfor den verdien som global biodiversitet bør beskyttes. Bevarings-vitenskapen tar sikte på å rettferdiggjøre denne verdien ved å demonstrere fordelene med biologisk mangfold for lokale og globale samfunn. Men hvor troverdig kan disse påstandene være hvis forskning tjener en normativ bevaringsagenda? Vi er ikke lidenskapsløse observatører. Hvis vi stiller spørsmålstegn ved sannheten om studier finansiert av agrikultur-næringer, bør ikke objektiviteten til undersøkelse av påviste naturvernere bli gjenstand for liknende undersøkelser?
Tenk på hvordan denne typen resonnement er knyttet til intelligent design- og utviklingsdebatten. Hvis forskere kommer med forutsetningen om at det vil være en naturalistisk forklaring på universets og livets opprinnelse, kan de være "lidenskapsløse observatører"?
Noen forskere har bestemt seg for å snakke ut mot disse forutsetningene. De som er villige til å snu trenden, er en liten, men voksende minoritet. Ta en titt på denne listen over 3000 forskere -her; som reserverer seg mot darwinistisk evolusjon.
Bilde 3: James Tour, via University of Waterloo / YouTube
Én av dem er James Tour of Rice University, som ble rangert av Thomson Reuter som en av verdens 10 ledende kjemikere i verden, sett fra sitater per publikasjon i 2009. Tour har bemerket :
--De som tror forskere forstår problemene med prebiotisk kjemi er helt misinformert. Ingen forstår dem. Kanskje vil vi det en dag. Men den dagen er langt fra i dag. Det ville være langt mer nyttig (og håpefullt) å avsløre for studenter de store hullene i vår forståelse. De kan finne en fastere - og muligens en radikalt annen - vitenskapelig teori. Grunnlaget som vi som forskere stoler på, er så vaklende at vi må åpent erklære situasjonen for hva den er: det er et mysterium.
La oss håpe at upretensiøse holdninger - lik de til Ghazoul og Tour - vil fortsette å påvirke vitenskapen.
Oversettelse og bilder ved Asbjørn E. Lund